Arven etter Angus Lawrie

Allan MacDonald fra Skottland er både sekkepipeblåser og munnharpespiller, i likhet med Angus Lawrie. Foto: allanmacdonald.com.

Av Ånon Egeland

Allan MacDonald (f. 1956) vokste opp i den vesle bygda Glenuig/Ghlinn Ùige på den skotske vestkysten, i et miljø der både det gæliske språket og den tradisjonelle musikken sto sterkt.

Les også: Ei skotsk skattekiste

Han er anerkjent som en av de store nålevende bærerne av den skotsk-gæliske musikkarven. Mest kjent er han nok som sekkepipeblåser – kanskje særlig den belgblåste varianten (Lowland pipes) – men han synger også på gælisk og er en dyktig blikkfløytespiller. Stilen hans har blitt karakterisert som ei tilbakevending til det opprinnelige og tradisjonelle, bort fra den stive, formaliserte kappleiksstilen som rår i store deler av det skotske sekkepipemiljøet.

Sjøl om munnharpa – an tromb, som den heter på gælisk – hadde vært med han fra guttedagene, var det først etter at han hadde hørt opptaka med Angus Lawrie at han innså hvilket potensial som lå i dette instrumentet. Etter hva jeg har forstått, hjalp nok et møte med John Wright (1939–2013) – som sjøl hadde truffet Lawrie og var sterkt påvirka av han – godt på denne forståelsen.

At Allan MacDonald, som Angus Lawrie, var sekkepipeblåser med inngående repertoarkunnskap, var garantert også et godt utgangspunkt for å nærme seg munnharpa. I dag er den en del av «pakka» hans, og han tilbyr til og med munnharpeundervisning.

Her kan du lese mer om Allan MacDonald.

Og her følger noen klipp som illustrerer arbeidet hans med munnharpa:

Forrige
Forrige

Slått under lupa: Skjoldmøyan

Neste
Neste

Full trøkk på munnharpepøbb