Ei skotsk skattekiste
Angus Lawrie. Foto henta fra Facebook-kontoen Calum I. Maclean.
Har du hørt om «Old Toasty»? Nå kan du endelig lytte til den formidable munnharpespilleren Angus Lawrie i de skotske arkivene.
Av Ånon Egeland
I framtidige artikler i Munnharpa vil vi prøve å presentere munnharpeutøvere /-stiler fra fjern og nær. Vi markerer den første digitale utgava vår med en skikkelig godbit, nemlig en presentasjon av den fantastiske skotske utøveren Angus Lawrie (1892–1971).
«Old Toasty», som han blei kalt, bodde hele livet i Oban på den skotske vestkysten.
Etter å ha prøvd seg i forskjellig jobber – dekksgutt, fiske- og fjørfehandler – tjenestegjorde han under 1. verdenskrig bl.a. i Dardanellene. Han måtte innlegges på sjukehus på Malta og blei etter hvert sendt hjem som stridsudyktig. Etter krigen jobba han for jernbanen i over 40 år.
Sjøl om Angus Lawrie var en munnharpeutøver av de sjeldne, var det sekkepipa som var den største lidenskapen hans. Han grunnla Oban Pipe Band i 1922 og leda dette sekkepipeorkesteret i mange år. I 1925 gifta han seg med Catherine Morrison og fikk ei datter, Morag, og en sønn. Sistnevnte, Ronald Lawrie, var som faren profilert sekkepipeblåser og godt kjent som pipe major, leder, av Glasgow Police Pipe Band.
Skotske arkivperler
Når munnharpeutøveren Angus Lawrie har forblitt en vel bevart hemmelighet og ikke gitt ham plassen blant de aller største som han fortjener, skyldes nok det først og fremst at det innspilte materialet han etterlot seg, har vært så vanskelig tilgjengelig.
Fram til nå.
For heldigvis for oss, er disse arkivperlene nå offentlig tilgjengelige på nettsida Tobar an Dualchais / Kist o Riches, der ikke bare ett, men tre arkiver med skotsk tradisjonsmusikk og folkeminne er samla: School of Scottish Studies, The Canna Collection og BBC Radio nan Gael.
Et søk på Lawrie, Angus tar deg rett til herlighetene.
Stilikon for John Wright
Repertoaret til Angus Lawrie består utelukkende av dansemusikk – march, jig, strathspey og reel. De fleste melodiene er gjengangere i det skotske sekkepiperepertoaret. I denne stilen slår slaghanda et enkelt, fast rytmemønster som er bestemt av dansetypen.
Pusten derimot har ei har mer avansert rolle: Her etterlikner raske vekslinger mellom ut- og innpust den boblende ornamentikken på sekkepipa.
Denne viktige delen av Angus Lawries munnharpestil blei modell for et annet stilikon på munnharpe, nemlig John Wright (1939–2013), som besøkte han tidlig i sin egen utøverkarriere. Han tok til og med bruken av denne pusteteknikken enda et steg lengre enn læremesteren.
Som alle tradisjonelle, europeiske spillestiler på munnharpe er også den skotske melodisk orientert. Når en skal spille melodier på ei munnharpe (og ikke på to eller flere munnharper samtidig, slik som i Østerrike) sier det seg sjøl at det er viktig å få tonene tydelig fram.
Gode munnharpespillere kan gjøre dette ved å skille klanglig mellom de like og de ulike overtonene. I den norske stilen gjøres det ved å lukke strupelokket (epiglottis) på de ulike overtonene.
Den mystiske teknikken
Men Angus Lawrie later til å løse dette på en annen måte. Spillestilen hans har ikke den wah-wah-pedalaktige klangen en får når en åpner og lukker strupelokket. Det virker derimot som om tunga er i stadig berøring med ganen, noe som gir spillet hans en nærmest likvid kvalitet i fonologisk forstand, som om han på enkelte toner uttaler en L mens han spiller.
Jeg tør ikke gi meg i kast med spekulative utlegninger om denne spilleteknikken uten å ha studert dette grundigere. Men en samtale jeg hadde med John Wright en gang på 1990- tallet, kan kaste lys over problemstillinga: Han kunne fortelle om erfaringer han hadde gjort under arbeidet med boka Les guimbardes du Musée de l’Homme (Paris 1978). Her blei datidas teknologi tatt i bruk blant annet for å avdekke akustiske særegenheter ved munnharpa.
De hadde blant annet sammenlikna opptak av Mikkel Kaavenes og Angus Lawrie. På opptaka med sistnevnte viste grunntonen seg som en tydelig, tykk strek nederst i sonogrammet, men på opptaka med Mikkel Kaavenes var denne delen utydelig eller borte, vel å merke bare på tonene uten pust, altså de lukka tonene.
Om dette faktisk stemmer og hva forklaringa er, gjenstår å se. Vi får bare smøre oss med tålmodighet til rette vedkommende føler kallet til å løse dette fascinerende, akustiske mysteriet.
38 melodier med Lawrie
14 spor med Angus Lawrie ligger tilgjengelige på Tobar an Dualchais / Kist o Riches. Hvert spor består av flere melodier spilt sammenhengende, sets, med den typiske skotske rekkefølgen march – stratspey – reel. Noen melodier går igjen, men i alt er det 38 forskjellige melodier, fordelt slik:
2/4 march: 4
6/8 march: 3
Strathspey: 11
Reel: 20
Her den fullstendige lista:
Juli/august 1953
The Suitors of Cromarty (march); The Fair Dairymaid (strathspey); The Braes of Tullymet (strathspey); Unknown (reel); The Lads of Mull (reel); The Mason’s Apron (reel).
Dh’fhalbhainn Sgiobalta (6/8 march); Lochiel’s Welcome to Glasgow (6/8 march); Take Your Gun to the Hill (strathspey); The Rejected Suitor (reel).
The Lochaber Gathering (march); Tulloch Gorm (strathspey); The Wee Man from Glengarry (reel).
Renfrewshire Militia (march); Maggie Cameron (strathspey); The Reel of Tulloch; Over the Isles to America (reel).
Highland Lassie Going to the Fair; Locheil’s Away to France; Lady Madelina Sinclair; The Sheepwife.
Mrs Elspeth Campbell (march); MacLennan’s Overcoat (strathspey); The Rejected Suitor (reel).
The Lochaber Gathering (march); Braes of Tullymet (strathspey); Unknown (reel); The Lads from Mull (reel), Mason’s Apron (reel).
John MacDonald of Glencoe (2/4 march); The Shepherd’s Crook (strathspey); Locheil’s Away to France (reel).
Haughs of Cromdale (2/4 march); Dornoch Links (2/4 march); The Shepherd’s Crook (strathspey); Locheil’s Away to France (reel).
Oktober 1958
Meg Merrilies (reel); The Flowers of Edinburgh (reel); The Soldier’s Joy (reel).
The 74 th ’s Farewell to Edinburgh (march); Monymusk (strathspey); Lord MacDonald’s Reel.
The Cold Winds of Wyvis (march); The Smith’s a Gallant Fireman (strathspey); Sandy King’s Breeches (strathspey); The Mason’s Apron (reel); The Reel of Tulloch.
Sleepy Maggie (reel).
Dornoch Links (march); Locheil’s Away to France (march); MacLennan’s Overcoat (strathspey); Sleepy Maggie (reel); The King’s Reel.
De få innspillingene som er kommersielt tilgjengelige med Angus Lawrie, kan du finne på disse to samlealbumene med arkivopptak:
Field Recordings of Gaelic Music and Song
Den som er interessert i å sammenlikne munnharpe- og sekkepipeversjoner av de samme melodiene, har et nyttig redskap på Pipetunes, der det ligger lydfiler med de fleste av melodiene Angus Lawrie spiller.
God lytting!
Kilder:
Anonym nekrolog i The Oban Times, no. 6, 079 (12 July, 1971, p. 10), publisert på Facebook-kontoen Calum I. Maclean (skotsk folkeminneviter, etnolog og innsamler 1915–1960) 16.07.2024. Denne sida er knytta til Universitetet i Edinburghs prosjekt, Calum Maclean Project – en akademisk ressurs som gir tilgang til over 13 000 manuskripter, for det meste med skotsk-gælisk tradisjon.
Geneviève Dournon-Tourelle, John Wright: Les Guimbardes du Musée de l’Homme (Paris 1978).