Takker Norge for at den estiske munnharpe-tradisjonen har gjenoppstått
Etter at Cätlin Mägi hadde vært på utveksling i Rauland, gravde hun den estiske munnharpetradisjonen fram fra arkivene.
Av Veronika Søum
– Hadde det ikke vært for Norge, hadde ikke Estland hatt det munnharpemiljøet som er i dag, sier Cätlin Mägi.
Cätlin (45) er musiker og bor i Viljandi, en liten by sør i Estland. Der jobber hun som forsker og lærer i tradisjonsmusikk ved Viljandi Culture Academy, som er en del av Universitetet i Tartu, og underviser i munnharpe, sekkepipe og fløyte.
I tillegg er hun en aktiv musiker som holder solokonserter og spiller i flere ensembler. I 2018 ga hun ut soloplata Mu pill parmupill, som på norsk kan oversettes til Min harpe, mitt hjerte.
Det var da Cätlin selv var student ved Viljandi Culture Academy på begynnelsen av 2000-tallet, med sekkepipe som hovedinstrument, at hun første gang hørte munnharpe.
– Alle spilte munnharpe der, og jeg syntes lyden var så kul. Det var ingen som kunne spille melodier, vi bare tenkte at vi gjorde det, forteller hun.
På utveksling i Rauland
Musikkstudiene tok henne til Rauland som utvekslingsstudent. Der fikk hun Ånon Egeland som lærer.
– Han skjønte at jeg ikke visste noe om åpen-lukketeknikken. Ånon lærte meg det og hvordan jeg kunne spille melodier. Det åpna en hel munnharpeverden for meg.
Innblikket i den norske munnharpetradisjon gjorde Cätlin nysgjerrig på om det fantes en tilsvarende tradisjon i Estland. Hadde de spilt melodier der også tidligere?
Tilbake i Estland begynte hun å leite etter svar, og gikk på jakt i det estiske nasjonalarkivet etter munnharpeopptak.
– Der fant jeg over 50 opptak av munnharpe. Halvparten av dem var med åpen-lukketeknikk, forteller hun.
Cätlin Mägi under en solokonsert.
Photo: Maritta Anton
Starten et nytt kapittel for estisk munnharpe
Cätlin begynte med et omfattende dokumentasjonsarbeid for å rekonstruere det estiske melodispillet på munnharpe. Hun gjorde research og transkriberte, og prøvde å fylle ut hullene etter en tradisjon som tydelig hadde blitt brutt.
Resultatet oppsummerte hun i mastergraden Estonian Jew’s Harp Stories: The reproduction and restoration of melody-play tradition ved Rauland i 2009.
Og i 2011 ga hun ut en praktutgave av en bok om den estiske munnharpetradisjonen. Med boka følger et eget notehefte og cd med 49 arkivopptak av munnharpespill, fra perioden 1922 til 1994.
– Det var starten på melodispill i Estland.
Sterke folkemusikktradisjoner
Sammen med Katariin Raska og Juhan Suits fronter Cätlin munnharpebølgen i Estland. Hun holder kurs og lærer bort melodispill, og prøver å spre så mye av kunnskapen hun har gjenfunnet ut til det estiske folk.
– De estiske og norske munnharpemelodiene skiller seg fra hverandre ved at de norske har flere synkoper og ulike vendinger, sier hun.
Estland er et relativt lite land med rundt 1,3 millioner innbyggere. Men tradisjonsmusikken står sterkt, og folkemusikken har en høy stjerne og er anerkjent av befolkningen.
Spilt til dans
Musikeren har blant annet tatt initiativ til en estisk munnharpefestival, som ble en umiddelbar suksess med over 80 deltakere det første året. Nå har Katariin Raska overtatt arbeidet med festivalen.
I likhet med Norge er det gjort funn av munnharper i Estland fra 1200-tallet. Det vanligste navnet på munnharpe er parmupill, som direkte oversatt betyr hesteflueinstrument.
Tradisjonelt ble munnharpa brukt for å spille til dans, og det var kun menn som spilte munnharpe.
I dag anslår Cätlin at det er rundt ti munnharpespillere i hjemlandet som kan spille melodier i den estiske tradisjonen.
– Jeg beundrer virkelig norske munnharpespillere, den rike tradisjonen og munnharpemesterne dere har. Jeg synes dere er til stor inspirasjon for alle munnharpenasjoner og -utøvere!