En trollmann på munnharpe
Hutsul-molfaren Mikhailo Nechay fra den ukrainske delen av Karpatene, var ikke bare en «hvit trollmann», men også en munnharpespiller som minner om eldre utøvere fra Valdres.
Av Ånon Egeland
Med flere parallelle fjellkjeder og topper på opp til 2655 meter over havet, strekker Karpatene seg i en 170 mil lang bue gjennom Slovakia, Polen, Ukraina og Romania.
Området huser hele 30 ulike etniske grupper. Disse deler mange felles kulturtrekk, blant annet det som på fint heter «transhumance», eller stølsdrift/seterdrift på godt norsk.
Visse instrumenter, som vi kjenner godt fra Norge, henger nøye sammen med denne kulturen. Det gjelder i første rekke lur (som her kan være nærmere tre meter lang) og seljefløyte.
I den ukrainske delen av Karpatene, i områdene som grenser mot Slovakia, Ungarn og Romania, holder hutsul-folket til. I Ukraina blir språket deres klassifisert som en ukrainsk dialekt, mens andre argumenterer for at det er et eget språk – et lappeteppe av lånord av polsk, ungarsk, armensk, russisk, rumensk og annet opphav, som vitner om skiftende politiske grenser og det etniske mangfoldet som preger denne delen av Europa.
Hjemmesmidd drymba
Hutsulidentiteten er uansett sterk, og den ytrer seg sterkt blant annet gjennom den tradisjonelle musikken. Instrumentariet er typisk for Karpatene: Lur (trembita) og seljefløyte (telynko, skosivka) er allerede nevnt, i tillegg står fele, hakkebrett (tsymbaly), stortromme med cymbal og fløyte (sopilka) sterkt. Også munnharpa da. Den later til å trives ekstra godt i nettopp hutsulkulturen.
Det lokale navnet på instrumentet er drymba, som er i slekt med det rumenske drimba, det ungarske doromb, det spanske trompa og det engelske trump. Det er samme ordet vi finner igjen i «trompet». Altså nok et eksempel på at munnharpa blir oppkalt etter andre instrumenter, enten det er harpe (munnharpe, Jew’s harp), fele (mungiga) eller tromme (Maultrommel).
Hutsulmunnharpa er hjemmesmidd og minner om den østerrikske modellen med D-forma bøyle og forholdsvis korte armer.
Sjaman med høystemte harper
På Youtube ligger flere opptak av ulike munnharpeutøvere fra dette området. Av disse er det særlig én som utmerker seg, nemlig Mikhailo Nechay. På opptaka bruker han høyt stemte harper, i C, Ciss og D, og krydrer spillet med utstrakt bruk av vibrato.
Uten å insinuere at det er noen skjulte sammenhenger mellom Karpatene og sørnorske fjellbygder, får den høye stemminga meg til å tenke på eldre utøvere fra Valdres, som Embrik Beitohaugen og Olav Hauge, mens vibratoen minner om lomværen Olav O. Aukrust.
Mikhailo Nechay (1930–2011) var en molfar, en tradisjonell helbreder, en «hvit trollmann» – noen ville si sjaman. Han hadde nedarva kunnskap om legende urter, var synsk og hevda at han kunne kontrollere været. Opptaket fra 2011 er gjort i april, bare tre måneder før han blei brutalt myrda i hjemmet sitt.
Her kan du se videoopptak av ham:
Her er lenker til deg som vil lese og høre mer hutsulkulturen:
Vil du vite mer om hva en mol’far er, foreslår jeg disse videoene:
